MELLOMKRIGSTIDEN ‑ EN OVERSIKT

Tiden mellom de to verdenskrigene var en ganske spesiell periode i vår nyere historie. I øst var den kommunistiske sovjetstaten allerede skapt gjennom revolusjonen 1 1917.1 1933 kom Adolf Hitler til makten i Tyskland. Begge var ettpartistater uten sans for individets rettigheter.

I vest og nord lå de gamle demokratier, som strevde med dårlig økonomi og stor arbeidsledighet. Mot midten av trettitallet ble det av lederen i den daværende Sovjetunionen, Josef Stalin, satt i gang noen av de mest blodige utrenskninger vi har hatt i historien, for å styrke og konsolidere den nye statsmakten. I det nazistiske Tyskland ble det straks etter Hitlers maktovertagelse, satt i gang en opprustning som satte støkk i demokratiene i vest. Innenriks ble makten sikret ved at annerledestenkende ble innesperret i konsentrasjonsleirer, som det alt var flere av midt på trettitallet.

Utover siste del av perioden økte den internasjonale spenningen, Og demokratienes tålmodighet ble satt på harde prøver for hvert framstøt av den alt da maktsyke Hitler. Først kom innmarsjen i Østerrike i mars 1936, deretter oppslukingen av Tsjekkoslovakia bit for bit. Etter at den britiske statsminister Chamberlain triumferende vendte hjem fra møtet med Hitler i München 1938, trodde nok mange på Hitlers ord om at han ikke hadde flere territoriale krav i Europa. Men blekket var knapt tørt på München- avtalens papir før en ny krise var under oppseiling. Nå var det Polen spørsmalet gjaldt. Eller klarere uttrykt: Kravet var fri tysk bruk av den såkalte polske korridor ‑ det vesle polske landområdet ut mot Østersjøen. Tyskerne krevde fri gjennomgang til den store tyske østersjøprovinsen Øst- Preussen med storbyen Kønigsberg, senere Kaliningrad. Et annet krav var innlemmelse i Tyskland av fristaten Danzig, som lå her.

Etter flere framprovoserte stridigheter fra tysk side ble Polen 1. september 1939 invadert av den tyske armé og tvunget i kne på noen uker. Dette førte til at England og Frankrike, som hadde garantert Polens sikkerhet, to dager senere, den 3. september, erklærte Tyskland krig. I tillegg hadde Tyskland den 17. august dette året undertegnet en ikke‑angrepspakt med selve erkefienden Sovjetunionen. Men til tross for dette rykket russerne den 17. september inn fra øst, og delingen av Polen var et faktum. Ganske snart ble dette av den tids medier kalt verdenskrig. Utenfor våre egne kyster og i lufta over vårt landområde forekom det i de siste par årene av 30‑ tallet en rekke episoder der norsk suverenitet ble krenket. Fra våre nordligste områder hørte vi stadig om mystisk flydur, men direkte observasjoner var det mindre av. I sør opplevde vi at tyske militærfly ble tvunget til å lande, men mannskapene klarte som regel å få satt fyr på flyet før de ble internert. I tillegg til dette var arrestasjoner av spioner ikke ualminnelig, og det ble klart for mange at landet vårt var i ferd med å bli trukket inn i det store internasjonale spillet om makt.

Utover november måned 1939 reiste Sovjetunionen en rekke harde krav overfor Finland om blant annet landområder på Karelska Neset og marinebaser i Finskebukta. Finland skulle til gjengjeld få noen områder i Russisk Karelen. Disse kravene kunne finnene ikke gå med på, forhandlingene i Moskva ble brutt og sovjetarmeen gikk til angrep på Finland den 30. november. Dermed var den 113 dager lange finske vinterkrigen i gang. Nå var krigshandlingene nesten nådd vår hjemlige stuedør, og det skulle ikke gå mange månedene før vi hadde den så å si helt inn i stua. Finnene oppnådde disse månedene en veldig sympati i vest for sin kamp for friheten. Fra Sverige og Norge deltok mange frivillige. Blant de norske var det også karer fra vår kommune: Alf Johnsen fra Hakadal og Jon Gunleiksrud og Ole Viksveen fra Nittedal.

Både til Norge og Sverige ble det fra vestmaktene reist spørsmål om fri gjennomfart for et ekspedisjonskorps til unnsetning for Finland, men en kom ikke lenger i planene da det litt utpå vinteren 1940 gikk mot våpenhvile og nederlag for finnene. Etter en del heldige finske framstøt først i krigen og seig motstand senere mot det enorme sovjetiske trykket, måtte finnene litt ut i mars måned be om fred. Den ble sluttet i Moskva den 13. mars på en ydmykende måte for finnene.

Webdesign