| | Nittedal i gamle dager
Klikk på bildene for å f o r s t ø r r e dem !
Kvaliteten er litt ymse, men vekker gamle, gode minner hos mange. Bilder du har sett på en gang, vil senere sprette opp straks, fordi de ligger i bufferet på PCen. Gi oss tips og bilder ! Vi ønsker oss flere bilder og bilder med bedre kvalitet av gammel årgang fra Nittedal, men også bilder av nyere begivenheter. Det må være noe som mange kan kjenne igjen og som bør bevares for ettertid. Snakk med Bjørn i butikken, vi trenger bare å låne dem for å skanne dem inn, deretter får du dem tilbake. Er de ferdig skannet inn på diskett med tekst, er selvfølgelig det best og enklest. Ikke send store bilder pr E-post. Korriger oss gjerne, det er viktig at alt er riktig. Nittedal historielag Romerike historielag Vi takker Nittedal Historielag og Tom Christophersen for lånet av bildene, som også finnes på historielagets populære kalendere. Ønsker du å vite mer om bygda og historien, er du velkommen i laget. Kontingenten er kr 100 pr år. Ring et styremedlem for innmelding. Laget arrangerer foredrag, turer, kurs og annet nyttig. Styret i Nittedal Historielag
Leder: Tom Christophersen Bliksrudhagan 1, Hakadal Tlf. 6707 5237
Kasserer: Jorunn Andersen Solvangveien 15, Hakadal Tlf. 6707 5745
Styremedlem: Synnøve W. Didriksen Likollen 22, Hagan Tlf. 6707 7069
Styremedlem: Thorleif Henriksen Gamleveien 106, Nittedal Tlf. 6707 2777
Sttyremedlem: Gunor Skøyen Nedre Skøyen, Nittedal Tlf. 6707 1062
På Nittedal bibliotek kan du finne litteratur om bygda, bl.a.: * Bygdeboka - Gårds- og slektshistorie - B. Kirkeby
Bind 1 Nittedal - Bind 2 Hakadal * Nittedal og Hakadal gjennomtidene - B. Kirkeby * Nittedal kommune i 150 år - T. Christophersen * Det eldre Akershus - A. Engseth * Naturgrunnlaget i Nittedal - 0. Prestvik * Nittedal og Hakadal bondelag 1882-1982 - T. Christophersen * Verneverdige kulturminner og kulturhistoriske miljøer - Miljøverndep. * Gamle hus i Nittedal - Miljøverndep. * Nordmarksfolk. Plasser og slekt gjennom 300 år - E.C.I Aabel * Nordmarka og Nordmarksgodsets historie O.L. Lange * Hakedals Verk - J. Dahl * Jernverket i Hakadal - B. Kirkeby * Til Bærurn og Hakadal - H.0. Christophersen * Aas i Hakadal * Matias skytters historier - P.C. Asbjørnsen * Nordmarka. Eventyr og Eldorado - J. Dahl * Søndre Nittedal Prestegjeld - S. Christie * Søndre Nittedal: Glimt fra de siste hundre år P. Ruud Nitedals Krudtværk A/S Fra Ullevoldsæter til Blå-skia - 1. Halvorsen Nittedal Ysteri Nittedal kirke - Ruud - Christophersen - Klafstad Hakadal kirke - E.S. Engelstad Hagen skolekrets 150 år Rotnes skole i 150 år - 0.J. Berg Kirkeby skole 100 år - A. Th. Tandberg Freden, våren og Varingen : Varingen 1946-1996 - T. Christophersen * Krigsår i Nittedal 1940-1945 - P. Ruud * Milorg område 1211 Nittedal og Hakadal-Fleischer * Gjelleråsen I.F. 50 år, Jubileumsskrift * Et naboskap blir til. Myrerskauens Vel - K.I~ingard * Hakadalsfeltets historie 1946-1960 - 0. Ødegård
NITTEDAL HISTORIELAG Nittedal Historielag ble stiftet i 1953 og er medlem av Romerike Historielag. Laget har 250 medleminer. Gjennom turer, møter og kurs ønsker laget å gjøre folk kjent med bygda og bygdas historie. Historielaget arrangerer også turer til Oslo og nabobygdene. Den årlige sommerturen går over en langhelg i månedsskiftet mai/juni. Turen kan gå til utlandet så vel som i Norge. Alle er velkommen til å bli medlem. Interesserte kan henvende seg til kassereren eller et av de andre styremedlemmene. Medlemskontingenten er kr 100. Bankkonto 1295 20 02986. Nittedal Historielag utgir:
Historisk kalender med gamle bilder fra bygda. Kalenderen ble utgitt første gang i 1992. Nye og gamle kalendere er til salgs for kr 70. Skriftserie nr. I "Hakadalsfeltets historie fra 1946-1960" av Ole Ødegård. Boka koster kr. 100. Skriftserie nr. 2 "Naturgrunnlaget i Nittedal" av Olav Prestvik revidert utgave Boka koster kr. 140. Skriftserie nr. 3 "Fra Ullevoldsæter til Blåskia" av Ivar Halvorsen. Boka koster kr 100. Heftet "Turist i egen bygd" omtaler matrikkelgårdene Døli og Løstad med kart over turstier i området. Heftet er gratis. Publikasjoner kan bestilles gjennom styret. Gjennom skriftserien ønsker Nittedal Historielag å levendegjøre, dokumentere og ta vare på minner om bygdefolkets liv og kår i tidligere tider. Vi selger Romerike bistorielags Årbok. Som medlem av Nittedal Historielag far du Romerike Historielags medlemsblad "Skytilen".
| Hakadal idrettslags 100 års jubileumside
Over Røverkollen Fra Bergen til Viken (Oslo) Klikk her for å se dokumentet | Kjerringa med staven

Velkjent for alle i Nittedal.
| Nittedalsmykket Vis bilde av nittedalssmykket i gull Pris kr 560 i 585 gull, kr 280 i 925 sølv. Nittedalssmykket, forestiller kjerringa med staven, Varingskollen og fyrstikker. Kan sees og kjøpes hos Bjørn i butikken.
| 1. Mai 1959:
 Dette er fra 1. mai toget i 1959, og viser hvor mange barn det deltok den gangen. En av plakatene lyder: VI VIL SJØL BESTEMME NÅR VI VIL LEGGE OSS !  Denne faksimilen viser 1. mai toget i Nittedal i 1960, De marsjerer på Hadelandsveien ved Døli, på veg til Folkets hus. Fanebærer er Kåre Fredriksen, tillitsmann i Hakadal Arbeiderforening.
| Oslo-Grorud-Nittedal 1919
 Den første bilrute på på strekningen ble startet av Nors Trafikk as. De kjørte i førsten en 15 seter Omnibuss, og taksten var 25 øre pr km.
| Hakadalsruta i 1951
 Rute 61 til Glitre. Bildet er tatt nord for Staven med Grittre i bakgrunnen. Bildene er utlånt av Oddvar Foss.
| Nordre Døli 1948
 I 1903 Kjøpte Nittedal kommune gården Nordre Døli, for å ta seg av bygdas pleietrengende. Slik så gården ut før den brant i 1948. I dag er det bygningene til Døli alders og pleiehjem som dominerer. Slalåmbakken Varingskollen ligger i skogen til gården. Bildet er utlånt av Reidun Jensen.
| Bølereika
 Bjørn har tatt bilde av Bøler Eika, som er over 1000 år gammel og fredet. Den regnes som Nittedals tuntre. Den står tett inntil gamle Trondhjemsveien, lengst syd i bygda på Bøler Gård. Bjørn har også laget unike smykker med motiv fra Eika:  Pris kr 560 + kjede kr 180, av 925 delvis forgylt sølv.
 Pris kr 190, av forgylt 925 sølv.
 Pris kr 330, av forgylt 925 sølv.
| Skøyensvingen
 er vel det mest korrekte navnet, men til daglig i seinere tider har Måsasvingen vært mest brukt. Nå er huset borte, og svingen er rettet ut. En stund var det også noen som brukte navnet Prestesvingen. Det skyldtes at sognepresten dro ut av veien her med bilen sin i slutten av 50-årene. Bildet er fra 1980.
| General Eisenhower i Nittedal
 Under en større øvelse i 1951 besøkte general Dwight D. Eisenhower, Nittedal. Det var etablert feltbro over elva ved Slattum. Han var sjef for NATO-styrkene den gang, men allerede året etter ble han president i USA. Bildet er tatt i Smedstuveien ved gamle Slattum bro. På bildet ser vi også til høyre Jens Petter Hoel og Egil Egedius. Bildet er utlånt av Ove Holmrud.
| Ullevålseter Skifabrikk
Ullevålseter Ski-fabrikk produserte ski fra 1920 til 1984. De utviklet og produserte de første splitkein skiene i 1933. Ivar Halvorsen produserte de kjente Blåskia fra 1954. Han var den første som produserte ski med annen farge enn brun og sort. Blåskia ble brukt av Ole Ellefseter, Odd Martinsen og Ivar Formo. Bildet er utlånt av Ivar Halvorsen.
| Åneby Fiskemat
 To gamle folkevognbusser, Odd Ottesen og Karsten Dahl foran Åneby Fiskemat's lokaler  Arbeidsstokken i Åneby Fiskemat: Gerd Grønli, Bjørg Kjus, Ingrid Johansen, Borghild Jørgensen og Hjørdis Edvardsen. John Stavik begynte med salg av fisk fra hest og vogn. Jenny og John Stakvik startet i 1949 produksjon av fiskemat i eget hus i Ånebyveien. De flyttet i 1960 til Ånebyhjørnet. På bildet: Odd Ottesen og Karsten Dahl i 1960.
| Jappebutikken - Grønvoll Landhandleri
Landhandel og butikk var det på, Grønvoll på Tøyen før hundreårsskiftet. Den ble grunnlagt av Herman Alfred Jappee (f. 1854). Han var snekker, så det var først og fremst kona Marie (f. 1859) som drev forretningen. På det ene bildet ser vi dem sammen med sønnen Georg Jappee (f. 1 899). Bildet utenfor butikken er trolig tatt i 1931 . Kvinnene er Gunvor Skjærmoen (senere Jensen) og Tora Skjærmoen, datter av Marie og Herman. Tora drev butikken helt til 1952/53. Da overtok Gunvor og Håkon Jensen. De siste som drev forretning her, var Berit lversen og Torill Fjeldstad (født Jensen). De sluttet i 1977. - Mer stoff fins i Bygdeboka bind 2 side 414 og 474. Bildene er utlånt av Else Bjørgen.
| Barnemelk fra Aas gård
 Ansatte i fjøset på Aas under krigen. Elliot Pedersen (fra Nord-Norge), Leif Martinsen (Pluto), fjøsmester Jensen (fra Danmark), Jens Thorsen (fra lnderøy), Erling Olafsen og Arne Pedersen. Young Fearnley på Aas spesialiserte seg før krigen på produksjon av barnemelk.De hadde til vanlig 80-90 kyr og 40 ungdyr. Det ble kjørt ut melk til mellom 500 og 600 kunder i Oslo med to biler. På hver bil var det sjåfør og to gutter. De dro fra Aas klokka 6 om morgenen. Melkinga måtte da begynne om natta klokka 3. Produksjonen stilte store krav til hygiene og renslighet. Derfor ble fjøset og melken stadig kontrollert av Oslo Heiseråd. Barnemelken fra Aas hadde et meget godt ord på seg. Bildene er utlånt av Arne Pedersen.
| Kirkebyvangen
Kirkebyvangen var husmannsplass under lnnistua Kirkeby i Hakadal. Den lå i lia ned mot Øyungen. Plassen og skogen omkring ble solgt til Aas i 1917. Young Fearnley bygde nye hus på plassen, men de ble seinere flyttet da ingen ville bo der. Jorda ble planta til. Ennå ser vi grunnmurene og foten av låvebrua. Bildet er trolig fra 1918. Fra venstre: Ragnhild Kristiansen, lngeborg Freider og Margit Jappee. - Mer om Kirkebyvangen i Bygdeboka bind 2 side 452f og 456f. Bildet er utlånt av Else Bjørgen.
| Fredbo i Nittedal
 På eiendommen Øvre Kjullstua har det vært drevet handel helt siden den nye Hadelandsveien kom i 1872. Eiere: fra 1873 Lars Andersen, Petter Gulbrandsen Myrer fra 1886, senere Kjulsbutikken drevet av Emma Gaustad fra ca 1900, Kjuul Landhandel er lenger nord, og av nyere dato. Dagny Ruud kjøpte i i 1916, giftet seg i 1921 med Olaf Kirkeby. Stedet var også bensinstasjon og bussholdeplass for Schøyen bussentraler. Kåre er sønn av Dagny og Olaf Kirkeby, og tok over i 1966. Familien bor der, men driften er leid bort. Bildet er utlånt av Gerd Kirkeby.
| Fangeleiren
Fangeleiren ved Fossen I Hakadal var den første konsentrasjonsleiren i Oslo. Den lå på jordet nord for Hydrostasjonen. I bakgrunnen ser vi gamle Kirkeby Skole. Kommandanten het Georg Angerer og var bl a vaktsjef for tyskerne i Møllergt 19, og tysk spion fra 1934 da han kom til Norge.
| Fyrstikkfabrikken
Nitedal Tændstiksfabrik ble etablert av Johan Lauritz Sundt i 1860 på Markerud gård, i 1895 flyttet til Grønvoll i Aker. | Glittre Sanatorium
 Gamle Glittre Sanatorium like etter 1900. Det lå rett sør for Hakadal kirke.
 Nye Glittre Sanatorium fra ca 1930. Bildene er utlånt av Bjørn M. Elgstøen.
 Bilen, en Diamond ble anskaffet til Glittre Sanatorium i 1937/38. Karosseriet ble bygget i Oslo. På bilen ble det under krigen montert generator. Det var også mulig å frakte pasienter på kurvbåre i bilen. Sjåfør og kusk på bilen var Hilmar Davidson. Det er Hedvig Danielski f. 1907 som sitter i bilen. Hun er søster av Hilmar Davidson. Bildet er utlånt av fru Davidson
| Barnehjemmet på breidablikk
Fra 1925 eller noe før drev Oslo kommune barnehjem på eiendommen Breidablikk, som var skilt ut fra Sø-Myrer. Ca 1910 hadde frøken Krogh-Tonning drevet barnehjem og internatskole, først på Sø-Myrer og så på Breidablikk. Oslo kommune drev bare barnehjem. På det meste var det 60 jenter og gutter der. Det var ansatt 1 bestyrerinne, 1 assistent, 4 tanter, 4 arbeidet med matlaging og vask og 1 var gårdsbestyrer og vaktmester. Barnehjemmet ble lagt ned i 1970-årene. Bildet er fra den første tiden etter at Oslo kommune overtok. Bildet er utlånt fra Breidablikk.
| Ola Stua
Ole Stua ble født på husmannsplassen Stua under Nordre Skøyen i 1848. Han døde i 1922. Som ung mann levde han sterkt med mye festing og slåssing. Men så ble han vekket og sluttet seg til frimenigheten i bygda, som ble ledet av en maler Eng, som arbeidet på Aas gård i Hakadal. Ole overtok etter ham og virket som prest og leder for menigheten resten av livet sitt. Sektens gudstjenester ble holdt i Stua, men også på Rulse i Hakadal. Menigheten fikk godkjent egen gravplass i Stua, og der ble Ole begravet.
På bildet fra Stua ser vi Hans Evensen ved grinda inn til plassen. Det kunstferdige gjerdet var det Ole selv som hadde satt opp. Bildet er tatt i 1973 av Alf Biem. Mer stoff om Ole Stua finnes i tre artikler av Hans Evensen i Varingen nr 85, 87 og 89 1973.
| Alf Prøysen
Alf Prøysen ble født 23. juli 1 914 i Ringsaker på Hedmarken. Han kom flyttende hit til Nittedal i 1948 og bodde i området ved Nittedal stasjon frem til sin død 23. november 1970. På bildet ser vi Alf Prøysen med sine to barn Elin og Ketil i butikken til Alma Myhrer. Bildet er utlånt av Elin Prøysen.
| Holm Skole 1915
 Lærere og klassen på Holm skole 1915
| Rotnes skole 150 år 1848 - 1998
Skråfoto av Rotnes skole slik den var på 1960-tallet. Midt i bildet til høyre ser vi Nebbetorp som huset skolen fra starten i 1848. På høyden bak ser vi Nordby hvor skolen holdt til fra 1854 til 1930. Da flyttet skolen til dagens beliggenhet. Bildet er utlånt av Rotnes skole.  Klassebilde fra 1932 Nederste rekke fra venstre: Liv Ovesen, Elsa Kristiansen, Solveig Elvheim, Emma Pedersen, Marit Østlie 2. rekke fra venstre: Mary Andresen, Synnøve Laskerud, Gudrun Rønning, lnger Henriksen, Aslaug Ullevollsæther, Aase Velund, lngrid Holum, ??, Lilly Andersen 3. rekke fra venstre: Bjarne Kvigstad, Henry Åmodt, Willy Sørensen, Gerd Lynne, Liv Hexeberq, Valborg Øksne. , 4. rekke fra venstre: Einar Andresen, Alf Johnsen, Reidar Hansen, Finn Moestuen, Leif Elind, Erling Johansen, Knut Øksne, Gunnar Moe, Reidar Jakobsen, ? Lærer Hans Gunleiksrud. Bildet er utlånt av Liv Henriksen.
 Fra lærerværelset på Rotnes skole 1948. Fra venstre: Fru Kirsten Steenberg, tilsyn. Fru Må1frid Sekkelsten lærerinne. Hans Gunleiksrud, overlærer. A. Westby, kretsformann. 0. Bandlien, lærer. Anbjørg Svien, lærerinne.Bildet er utlånt av Rotnes skole
 Vis bilde av klasserommet på Rotnes skole fra 1948 Fra venstre: Tor Holum, Knut Brusveen, Jan Erik Johnsen, Knut Stovner, Sigrun Stenberg, Odd Birkevold, Hugo Sandberg, Eivind Strand, Astrid Ruus, Jorun Foss, Gerd Johansen, Laila Holum, Bjørg Olsen, Randi Kyllenstjerna, Myrth Stoltenberg, Astrid Myhrer. Stående: Hans Gunleiksrud, Bjørg Jorun Samuelsen lngeborg Ryen. Bildet er utlånt av Rotnes skole.
| Skoletannlegen på Slattum skole
Tannlege Hans Ruus er for de fleste kjent som skoletannlegen på 50, 60 og 70-tallet. Her ser vi ham i aksjon på Slattum skole tannklinikk. Bildet er tatt av Alf Biem.
| Varingskollen alpinanlegg
Varingskollen alpinanlegg ble bygget i 1961. Som et av de beste og lengste anleggene på Østlandet var det meget populært blant de alpininteresserte. Heishuset brant ned i 1969. På bildet fra åpningen ser vi daværende ordfører Brede Bredesen med frue prøve den nye stolheisen. Bildet er utlånt av Halvor Gundersen.
| Nedre Elnes i 1905, dekorert av Karl Andersen
Bygdesnekker og kunstner Karl Andersen fra Värmland ble født i 1871, og kom til Hakadal i 1899 og begynte som feier. Senere begynte han som snekker, og utskjæringene hans var som de nydeligste kniplingsarbeider utført i tre. Han dekorerte ca 50 hus i kommunen, og det var ikke to som var like. De siste 15 årene jobbet han som snekker p Glitre Sanatorium, og døde i 1942. Han er gravlagt ved Hakadal Kirke.
| Kongen på besøk
Kong Haakon kom til Hakadal stasjon ca 1920, derfra videre til Aas gård. På stasjonen lå skiene klare, for de skulle snørekjøre med hest til Aas. Bildene er utlånt av Asgerd Waage
| NM i Nittedal
I anledning Hakadal Idrettslag's 50 års jubileum var Nittedal tildelt NM på ski. Arrangementet ble kjent for å legge løyper mer publikumsvennlig. Pådet ene bildet ser vi velkomstportalen. På det andre ser vi fra v Arnt Nygård, Reidar Herseth, Kronprins Olav, Sverre Andersen, Laurtitz Bergendal og Sigurd Nilsen. Bildene er tatt av Anker Karlsen, og er utlånt av Trygve Lysaker. Hakadal idrettslags 100 års jubileumside
| Musikk
Jacob Aas (1910-1989) var innfødt nittedøl og musiker. Aktiv fra før krigen og til slutten av 60 årene. Var antagelig med fra starten i Hagan Hornmusikkorps, senere Nittedal Musikklag. Dirigent i Rotnes Skolekorps, Kirkeby skolekorps, i holm ofg Slattumkorpsene. Han spilte bl a kornett. Han hadde mange oppdrag i kirken, både i begravelser og konserter. Han arrangerte Nittedalssangen for janitsjarbesetning. Han fikk i 1970 Norges Musikkorps Forenings fortjenestemedalje for sin innsats for musikklivet i Nittedal.
Slattum Skoles guttemusikkorps. 1949. bildet er utlånt av Halvor Didriksen
Notene til "Kjerringa med staven" i sangboka fra 1952 Nittedal sangkor
1. Odd Olsen 2. Margit Flatby (f. Åneby) 3. Berg Syversen 4. Gustav lrre 5 Bjorn Kopperud 6. ? 7.Hjørdis Didriksen 8. Borghild Lund 9. lvar Skogsrud 10. Leiv Didriksen 11. Arne Kristoffersen 12. ? 13. Tor Kopperud 14. Hanna Jansen 15. ? 16. Harald Fauli 17. Gudveig Thoresen 18. ? 19. Arne Hansen 20. ?
| Jakt
 Rolf Flatebye som har skutt storfugl i Nordmarka i 1932,  og et jaktlag på Øståsen ved sørenden av Flabbetjern ca 1933. Bildene er utlånt av Kjell Petter Preus Pettersen.
Bjørn har også laget smykker med elg-motiv:
 Elgsmykkene kan sees og kjøpes i butikken Det har gammelt av vært drevet allsidig jakt i Nittedal og Hakadal  På bildet fra venstre: Per Aas, Kari Aas, Einar Kjulslund, Øyvind Østli, bak geviret Fridtjof Jakobsen. Bildet er utlånt av Atle Sørskogen og er fra 50-åra.Elgjakta var en viktig begivenhet for mange. Fotoapparatet måtte fram når storoksen var felt. Skog utmark dekker en stor del av Nittedal, og har alltid betydd mye for rekreasjon og matauk.
| Konfirmanter
Konfirmanter ved Nittedal Kirke 7/10-1934.
| Kommunelokalet på Mo
Kommunelokalet på Mo rett etter 1900. Her var i mange år festlokalet for bygdas foreninger.
| Rotneskrysset
Bildet er fra ca 1910, og viser stallen tilhørende mølla på Rotnes Gård. Bak stallen, møllerboligen, som i dag huser kontoret til Nittedal torvindustri. Huset i forgrunnen var telefonsentral og kolonialbutikk. I mars 1930 brant huset ned, og Glømmi Sport ble bygget på samme sted. I forgrunnen gamle Rotnes Bro. Stripene i forgrunnen er telefontråder. De hang oppe i lufta, en og en i gamle dager, og det kunne bare gå en samtale pr tråd. Nyeste teknologi i dag med fiberoptikk kan formidle flere tusen samtaler pr tråd.
| Aaneby 1930
Midt på ser vi Myrvang bygget i 1922, her startet Aaneby Landhandleri. Til venstre Vindheia og til høyre er Nittedal Hagesenter. Ask ble bygget i 1930., og i uthuset startet Åneby Trevarefabrikk. Bak ligger bedehuset, bygget ca 1920. Brua ble tatt av flommen før krigen, det var veien over til Aaneby Cementvarefabrikk.
| Skiløpere
Mange kjente skiløpere kommer fra Nittedal: Lauritz Bergendahl (1887-1965), Bjarne Iversen f. 1912, Odd Martinsen f 1942 fra Øvre Haug i Nittedal. Bente Martinsen, datter av Odd, vant 5 km klassisk verdenskup i Val di Fiemme , Italia den 13/12-97 ! Hakadal idrettslags 100 års jubileumside
| Hakadal stasjon
 Hakadal Stasjon ble bygget i 1900, tegnet av arkitekt Due. Materialer til bygningen ble kjørt med hest fra Strømmen, og bygningen ble tatt i bruk i 1902.
| Åneby stoppested
 Stoppestedet ble etablert i 1905. Stasjonsmester er frk Anna Bliksrud. Kjøpmannen ALfred Nøkleby sitter i vogna. Lokomotivene ble drevet med damp til 1954, siden med diesel til 1962 da banen ble elektrifisert.
| Nittedal stasjon
Nittedal stasjon, 235,8 moh ble innviet 20 desember 1900. Gjøvikbanen ble åpnet mellom Grefsen og Jaren 18 desember 1900. Legg merke til den lille aviskiosken Narvesen ?. Bildet er utlånt av Arne Lund. | Varingen
 Varingen første ordinære nummer, 16 mai 1946, her er førstesiden gjengitt.
| Sagbruket i Skyttabakken på Klora
 Bildet viser Sagbruket Nederst i Skyttabakken. Nederst i Skyttabakken på sørsida ligger eiendommen Klora. Den ble tatt opp som husmannsplass tidlig på 1800- tallet. Thoresen-familien kan på dette stedet følge slekta si tilbake til 1849, muligens en generasjon til. Det året kjøpte Lars Christophersen plassen, og han bygde opp det nye selveierbruket. I 1881 overtok dattera Anne og svigersønnen Cari Martin Thoresen. Han var tømmermann og en driftig kar, og bygde blant annet både Jacobsgården og huset der Ristvedts butikk seinere holdt til. Men den viktigste næringa hans, var sagbruket han drev i Klora. Bord og planker herfra ble kjørt med hest til Kristiania. Han startet også Klora rammefabrikk som arbeidet for fyrstikkfabrikken på Markerud. Det er mange etterkommere etter Anne og Carl Martin Thoresen på Hagan i dag. Bildet er utlånt av Olive Moen. Jacobsgården "Varehans"
 Jacobsgården ble bygd på eiendommen Fjellhaug om krinq 1890. Det var børstebinder Jacobsen som bygde huset. Han var, utdannet i Tyskland. I forretningen solgte han et start spekter av isenkram, og også leker hørte med til vareutvalget. Gården fikk fort navnet Jacobsgården. I første del av århundret skiftet gården eier flere ganger, for Hans Melby overtok. Han var eier til han døde i 1958. Melby var også bas under den årlige fløtinga i Nitelva. Det var etter han gården fikk navnet. Det bar vært mange ulike virksomheter i gården. En Baklund drev bakeri til venstre i kjelleren og utsalg og kafé til høyre. 1 1920-åra drev Alfred Skarbovik og Jens Melby bakeriet. Fra midten av 20-åra drev Astrid Melby melkebutikk i gården. Etter henne overtok Bildet er utlånt av Olive Moen. Agot og Anders Sinober. 1 melkebutikken kunne ungene få kjøpt både glansbilder og godterier. Bakermester Oskar Svendsen sto for drifta i bakeriet fro 1933 til 1938, do han flyttet til nybygd gård på Putten på Gjelleråsen. Fra 1961 drev Eva og Hjalmar Hansen butikken, nå med jernvarer, sportsutstyr, maling og diverse annet, fram til gården ble revet i april 1996. Hans Melby var onkel til Eva Hansen. Bildet er utlånt av Olive Moen. Melk i spann
 Familien Ødegård var den første familien som flyttet inn på Hakadalsfeltet. Huset sto ferdig i januar 1950. Melk fikk de fra Hakadal Verk. Der sto det 140 kyr på båsen. Hver dag hentet de seks liter i spann. Det var kona til forvalteren, fru Midtgård, som leverte ut melka. Det foregikk fra en melkebu på gårdsplassen og ble delt ut til alle arbeiderne på verket. Bildet er fra mai 1950. Mor Edel og lnger (3) sender Oddbjorn (7) og Kåre (10) etter melk. Bildet er utlånt av Bjørg Dahl. Bildet er fra en reportasje i Alle Kvinner og er utlånt av Ole Ødeqård. Veiarbeid på Hakadalsfeltet
 Lite var tilrettelagt på Hakadalsfeitet i 1948. Mange dugnadstimer gikk med til veiarbeid, til å skaffe vann og til grafting for vann og kloakk. Bildet viser Petter Eriksen, Riktor Elnes og Anton Østbråten i gang med veiarbeid Fotograf. Anker Karlsen. Frigjøringen mai 1945
 Milorg hadde tre tropper i bygda under krigen. Her ser vi 1. tropp av område 1211 på Lahaugmoen ekserserplass, der de overtok vaktholdet da tyskerne hadde kapitulert. Troppen var rekruttert fra Oslo og Søndre Nittedal. Foran ser vi troppssjef Knut Høy, som da bodde på Nesgute. Nestkommanderende var Ludvig Stef Pedersen. Fotograf.. Alf Biem. Bildet er utlånt ay Sjur Fleisje. Krogh-Tonnings barnehjem
 Fra midten ay 1920-åra og til litt etter den andre verdenskrigen ble det drevet forskjellige former for sosialt omsorgsarbeid på Negarn Skøyen. Otto Skøyen, som kjopte gården i 1924, leide først ut hovedbygningen til fru Smith. Hun flyttet til Lyngås, nederst i Sandbekkveien, hvor hun fortsatte med pensjonærer. KroghTonnings barnehjem holdt til på Skøyen sist på 1920 tallet, inntil virksomheten ble flyttet til den gamle hovedbygningen på Sø-Myrer i Hakadal hos Karsten Haslum. Vi kjenner ikke navna på barna på bildet. De voksne er fra venstre Ragnhild Skøyen, en medarbeider på barnehjemmet, fru Krogh-Tonning, Krogh-Tonning og Otto Skøyen. Hunden het Bjørg og spilte en sentral rolle i livet på gården. Ragnhild og Otto Skøyen fortsatte en lignende virksomhet. De tok imot barn og voksne som ikke kunne ta vare på seg selv. De ble plassert på Skøyen av vergerådene i ulike kommuner og av private forbindelser. Bildet er utlånt av Gunor Skøyen.
Steinbruddet
 Steinbruddet heter stedet som Johan Molander fra Torsnes kjøpte i 1944. Drifta kom i gang like etter krigen. Stein ble produsert og levert til Oslo Havnevesen, Statens Vegvesen, Oslo Vann- og Kloakkvesen og forskjellige anleggsgartnere. Støymuren ved Putten bussholdeplass på Gjelleråsen er satt opp av Molander i samråd med Vegvesenet. Roll Molander overtok i 1968 og drev inntil for få år siden. Steinbruddet 1å på østsida av Hadelandsveien rett sør for krysset (rundkjøringa) på Gjelleråsen. Bildet er utlånt av Otto Roll Molander. Husmannsplassen Sandbekken

Sndbekken var husmannsplass under Vestre Rud. Den ble ryddet midt på 1800-tallet. Bildet er tatt foran 1åven en gang i 1920-åra. Til venstre og i midten står søsknene Dina og Hans Sandbekken. Klærne de har på, er typiske for tida. Til høyre står Jacob Torgersen. Han var født i Øgarn under Rud og eide denne garden noen år ved hundreårsskiftet. På sine gamle dager bodde han hos Dina og Hans i Sandbekken. Jacob var original både i klesdrakt og væremåte. I unge år for han til sjøs og var også gast i den amerikanske marinen. Bildet er utlånt av Per Ruud. Forretningsgården i Stasjonsveien Rotnes
 Bildet viser bygningen som i dag inneholder Brente AS. Her startet A. Myhrer forretning i 1921. Bildet er tatt ca. 1930, da var Gudrun Lund innehaver. Bildet er utlånt ov Ame Lund. Brua over elva ved Rotnes
Clora Verksted
 I 1922 kom Adolf Thoresen, hjem fra Chicago. Han hadde bodd 12 år i USA og fått seg teknisk utdannelse der. Han starte Clora Mekaniske verksted, hvor han også drev besnsinstasjon. De første åra laget han bildeler på en dreiebenk han hadde med seg fra USA. Vekstedet ble drevet fram til 1950 åra, bygningen ble revet 1990. Bildet er utlånt av Olive Moen. Nedre Haug
 Nedre Haug og Møllerbakken sett fra vestsiden av elven. Bildet er tatt ca. 1930. Møllerbakken var tidligere lensmann F. Schaus bolig og kontor. Bygget i 1927. Øverst i bildet ser vi Nedre Haug, med den gamle 1oven som brant i 1947. Til venstre for 1åven sees taket på den gamle gårdssaga. Bildet er utlånt av Arne Lund. Hagan, slik det var
 Helt til venstre ser vi to lagerbygninger hos kjøpmann Ristvedt. Bak disse sees huset og uthuset til hjulmaker Eriksen i det som kalles Hjulmakerbakken. På skrå midt på bildet ser vi taket på Clora Verksted. Området i midten er i dag vei og parkeringsplass. Samvirkelaget på Hagan
   Etter krigen åpnet Samvirkelaget en matvarebutikk i ei tyskerbrakke på løkka mellom Hadelandsveien og Skyttaveien. Butikken gikk dårlig, men kom på fote igjen da lngrid og Harald Hagen (det lille bildet) kom til bygda tidlig på 1950-tallet. Samvirkelaget var den første butikken i bygda med selvbetjening, og interiørbildet er tatt ved åpningen.Bildene er utlånt av Gerd Frøshoug og Randi Vold. Buråsmesterskapet
 Buråsmesterskapet var en stor tilstelning i Hakadal i 1950-åra. På Buråsenga mellom jernbanen og riksveien hadde foreldre på Hakadalsfeltet bygd en liten hoppbakke og utforløype. Konkurransen startet med utfor for jenter og hopp for gutter, og ble avsluttet med hopp for de av fedrene som hadde hoppski. Buråsbakken var i bruk forholdsvis kort tid. Det skyldes at jernbanen la om til elektrisk drift, og at Buråsbrua da ble revet. Det ble bygd ny gangbro ved stasjonen, men dermed ble det mer tungvint å komme til bakkene, og interessen for anlegget avtok. Dette bildet viser Arthur Blyverket i luftig svev fra 1954. Fotograf.. Anker Karlsen. Bildet er utlånt av Bjørg Dahl.
Bildet av ungene på hoppet er fra 1955. Første rekke fra venstre: 8 Finn Olafsen, 1 5 Tore Ekra, 14 Bjørn Darmstad Liv Blyverket, 9 Arild Blyverket, 1 3 Kjell Kongskog, 1 2 Svein Olafsen, 5 Einar Johansen, 1 0 Olav Østby Deglum, 16 (?). Andre rekke: liten pike, Wenche Johansen, Birger Engen, 7 Egil Lysaker, 3 Bodil Johansen, 4 Oddvar Hofstad, Arthur Svensbråten, 2 (?), 21 Eimund Kvamme, 1 Svein Svee, å Hans Erik Fjeld, 11 Reidar Samuelsen, 20 (?), 22 (?), 23 Marit Engen. Bak: Åse Hofstad og Anne Lise Kongskog. Fotograf.. Anker Karisen. Bildet er utlånt av Bjørq Dahl. Korrigeringer på denne siden : 13.3.99: 7. klasse Rotnes skole 1932, feil navn på elever, og feil navn på elev i klasserommet fra 1948. 20.2.99: Lagt inn minibilder som kan forstørres. | |
|